Erkjennelsesteori er i filosofien en lre eller teori om erkjennelse, begrunnelse og kunnskapstilegnelse. Den tar for seg sprsml om erkjennelsens natur, forutsetninger, betingelser og grunnlag. Erkjennelsesteori omfatter derfor sprsml knyttet til kunnskapens og erkjennelsens vesen og opprinnelse, samt hva vi kan ha kunnskap om (omfang) og hvordan eller hvorvidt ulike former for kunnskap kan begrunnes (gyldighet). Sprsmlet om hvilke kilder vi har for kunnskap blir belyst, og man diskuterer gjerne ogs andre viktige erkjennelsesteoretiske begreper, s som sannhet, begrunnelse, plitelighet, epistemisk verdi eller epistemisk dyd.
Sentrale emner i erkjennelsesteori er persepsjon, fornuft og a priori-kunnskap, erfaring og a posteriori-kunnskap, introspeksjon, hukommelse, vitenskapelig kunnskap og ulike former for delt eller sosial kunnskap. Andre tema kan vre sprsml knyttet til verdien av erkjennelse eller ulike etiske sprsml knyttet til erkjennelse og kunnskap. Et alternativt navn p erkjennelsesteori er epistemologi, som er et ord av gresk opphav som betyr lren om kunnskap eller innsikt. Kunnskapsteori er ogs en sentral del av erkjennelsesteorien. Erkjennelsesteoriens domene er kunnskap, erkjennelse og innsikt. Sprsmlene her dreier seg om hva vi kan vite, hvordan vi kan komme til kunnskap og innsikt, samt hvordan vi best kan gardere oss mot feil og usannheter. Slike sprsml kan komme opp som en del av andre underskelser, men skilles likevel gjerne klart ut fra bde vitenskap, metafysikk og etikk. Metafysikk sker for eksempel forst og forklare verdens og virkelighetens innhold, mens etikk sker forst rett, galt og ulike former for verdier. Her kan selvsagt sprsml knyttet til erkjennelse og kunnskap dukke opp, men i utgangspunktet er dette erkjennelsesteoriens omrde. Mange vil dessuten skille erkjennelsesteori fra psykologi, siden psykologien om vre erkjennelsesevner omhandler deres natur og virkemte, men i liten grad reiser sprsml knyttet til hva som skal til for oppn sikker kunnskap, eller normative sprsml om hva man br gjre for danne seg en oppfatning eller formening om noe, eller de epistemiske verdiene knyttet til dette. Det empiristiske synspunktet la gjerne hovedvekt p at det erkjennende subjektet var passivt mottakende av det erfaringen ga subjektet. Kunnskap var sett p som et resultat av en ensidig pvirkning av objektene ute i verden p subjektet gjennom sanseerfaringen. Iflge det rasjonalistiske synspunktet ble hovedvekten lagt p at det erkjennende subjektet var aktivt og mtte ta sin fornuft i bruk for skaffe til veie sikker erkjennelse. Kunnskapen var ikke et ensidig resultat av sanseerfaring, men i frste rekke et produkt av subjektets aktive tenkning og medfdte ideer. Denne debatten om erkjennelsens opprinnelse, og srlig spaltingen i to motsatte tendenser, mtte ndvendigvis fre til den andre av erkjennelsesteoriens sentrale problemstillinger, nemlig sprsmlet om kunnskapens mulighet og gyldighet. Kant gr som et faktum ut fra at det er mulig n gyldig erkjennelse og forsker vise hvordan den er mulig. Hans svar gr ut p at det hos subjektet, og flgelig i erkjennelsen, er et a priorisk element: Visse anskuelsesformer, som rom og tid, og kategorier, som for eksempel kausalitet, er uavhengig av de enkelte erfaringene, og de setter sitt stempel p erkjennelsesresultatet. Vr erfaring blir dermed et produkt av disse a prioriske elementene og de pvirkningene vi utsettes for. Det blir for Kant ikke mulig oppn viten, det vil si allmenngyldig og ndvendig sann erkjennelse, om et objekt som er helt skilt fra subjektet, siden vi ikke kan forst objektet annet enn gjennom anskuelsesformer og kategorier som ligger forut for erfaringen. Problemet om kunnskapens mulighet frte allerede hos Kant til et skille mellom forskjellige retninger: dogmatisme, skeptisisme og kritisisme. Ogs etter Kant har dette problemet i hy grad dominert den erkjennelsesteoretiske diskusjonen. Realismens grunnleggende forutsetning er at det finnes en virkelighet som eksisterer uavhengig av det erkjennende subjektet, i motsetning til den erkjennelsesteoretiske idealismes syn (George Berkeley). Realismen godtar at vi har viten om vr omverden, enten ut fra common sense-synspunkter (Moore), eller i form av en kritisk realisme som ikke identifiserer virkeligheten med vr umiddelbare oppfatning av den (Russell, Alfred Jules Ayer). Fenomenologien (Husserl) beskjeftiger seg frst og fremst med erfaringen og vre erkjennelses-akter, uten gjre antagelser om erkjennelses-objektets eksistens. Dette synspunktet skal gjre det mulig for filosofien selv bli en streng (deskriptiv) vitenskap. Moderne sprkfilosofiske og analytiske retninger (Wittgenstein, Ayer) anser gjerne analysen av grunnleggende begreper som kunnskap, sannhet, feiltagelse, gyldighet, sikkerhet, ndvendighet og s videre, som en hovedoppgave for erkjennelsesteorien. Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet avfagfolk p bokml og nynorsk. Med opptil 3,4 millioner brukere i mneden og600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges strste nettstedfor forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene ogflere ideelle stiftelser/organisasjoner. Hva er kunnskap, og hvor mye av det vi tror vi vet, vet vi egentlig? Erkjennelsesteori er studiet av kunnskap og begrunnelse. Med utgangspunkt i skeptikerens argumenter for at kunnskap er umulig, skal vi behandle en rekke klassiske temaer innen erkjennelsesteori. Vi begynner med ulike syn p betingelsene for kunnskap; om all begrunnelse m vre basert p sanseerfaring; om persepsjon gir oss direkte tilgang til fysiske objekter; om erfaring gir oss grunner til ha oppfatninger om det vi ikke har erfart. I vitenskapsfilosofi-delen tar vi sikte p gi en enkel oversikt over aktuelle oppfatninger av moderne vitenskap og dens rolle i samfunnet. Viktige temaer er: forholdet mellom observasjon og teori; hvordan er vitneskapelige teorier begrunnet, begrunnelsestyper - induksjon, falsifikasjonisme, realisme - instrumentalisme; vitenskapelig framskritt; vitenskapskritikk av ulike slag - bl. a. feministiske; interne og eksterne, sosiale verdier i vitenskap; legitimering av vitenskap. *Evolusjonr erkjennelsesteori* (*evolusjonr epistemologi*) er en form for erkjennelsesteori som forklarer erkjennelse som et resultat av biologisk evolusjon eller som en evolusjonr prosess. Begrepet ble prega av Donald T. Campbell. Grunntrekk av en erkjennelsesteori for Goethes verdensanskuelse er Rudolf Steiners frste bok, som han utgav i 1886, 25 r gammel. Den innleder rekken av Steiners filosofiske, erkjennelsesteoretiske skrifter, som utkom fr han etter rhundreskiftet fremla sin ndsvitenskapi offentligheten. I 1924, nesten 40 r senere, utgir han boken uforandret i et nytt opplag, og sier at den fremstr som en erkjennelsesteoretisk grunnleggelse og rettferdiggjrelse av alt det jeg senere har sagt og offentliggjort. Den taler om en erkjennelsesart som pner veien fra det sansbare til det ndelige. Boken er dermed ogs et vitnesbyrd om helheten og kontinuiteten i Steiners livsverk og dets forankring i den europeiske kulturutvikling. Oversatt av Trond Skaftnesmo etter Grundlinien einer Erkenntnistheorie der Goetheschen Weltanschauung, mit besonderer Rcksicht auf Schiller, GA 2 Rudolf Steiner Verlag. Utgitt av Antropos Forlag. Inbd., 184 sider. Skrevet av Tor Frde.*Kilde for dette kapitlet er Immanuel Kants bok "Prolegomena".* *Blogg* *Atom-XML* Dette kapitlet er en oversettelse av Immanuel Kants bok "Prolegomena". Denne boka er Kants egen innfring i og utlegging av "Kritikk av den rene fornuft". "Kritikk av den rene fornuft" kom ut i mai i 1781. Verket mtte ingen som helst oppmerksomhet dette ret. Da oppmerksomheten kom var det i form av fordmmelse. Kant fant at dersom verket hans skulle ha mulighet til overleve mtte han skrive ei bok der han forklarte hva verket gikk ut p. Og her har jeg oversatt Kants egen utlegging av og innfring i den store *Kritikken*, setning for setning. Dette er alts ikke et referat eller sammendrag av *Prolegomene*. Det gir noen vanskeligheter til leseren. Kant lrte lese og skrive ei tid der folk leste p en annen mte enn man gjr i dag. Kant levde fra 1724 til 1804. I frste del av det attende rhundret hadde de som i det hele tatt hadde tilgang til bker vanligvis tilgang til f bker, og de leste disse bkene langsomt og mange ganger. De dvelte ved bkene og setningene og ordene. Dermed var det greit at forfattere skrev p den mten som Kant gjorde, med setninger som kunne vre bortimot ei hel side lange. *Det krever konsentrasjon lese slike setninger! Jeg har beholdt disse lange setningene til Kant.*Et alminnelig rd til folk som serist vurderer lese "Kritikk av den rene fornuft" er lese "Prolegomena" som en del av vurderingen. Liker man "Prolegomena" kan man lese den store "Kritikken", og liker man ikke "Prolegomena" vil man like "Kritikken" enda drligere.Jeg har allerede skrevet et kapittel om Kants erkjennelsesteori. Det kalte jeg rett og slett for "Kants erkjennelsesteori". Det kapitlet har jeg n omdpt til "Kants erkjennelsesteori II". Det kapitlet forskte fortelle om Kants "Kritikk av den rene fornuft". Kant fant at han mtte gjre noe for gjre hovedtankene i verket bedre kjent, og s skrev han "Prolegomena", eller som boka heter p tyske: "Prolegomena zu einer knftigen Metaphysik die als Wissenschaft wird auftreten knnen" - "Prolegomena til hvilken som helst framtidig metafysikk" - eller kort sagt bare "Prolegomena", som boka i dag er kjent som. (Kant brukte uttrykket "vitenskap" om metafysikken, for p Kants tid kunne enhver systematisk samling innsikter eller kunnskap kalles for en vitenskap.) Denne boka vil jeg referere her. Prolegomena er fra Kants siden tenkt som en innfring i "Kritikk av den rene fornuft". Den skal presentere noen av hovedtankene p en mer forstelig og klarere mte, og gi en oversikt over verket. Kant ville ogs klargjre enkelte punkt i den frste "Kritikken" som han fant ikke var tilstrekkelig klargjort. Selv om Prolegomena p en mte er en "lettversjon" av "Kritikk av den kritiske fornuft", er det likevel et serist verk, skrevet av den store filosofen selv, der han ikke gr p akkord for vinne et publikum.*Noen uttrykk.* *Anskuelse:* Dette er et av de uttrykkene som Kant ofte bruker. Man anskuer bare noe konkret, alts noe som er sammensatt av sanseinntrykk, et tre, fuglesang etc. Kant regner med at man har en indre sans som ogs gjr at man kan anskue egne sinnsstemninger, som er like konkret som regnvr og fuglesang. Man kan ikke anskue abstrakte begrep som frihet eller kapitalisme eller sosialisme.*a priori:* Betyr: p forhnd, brukes om innsikt som ikke er gitt gjennom erfaring. *a posteriori:* Betyr: p etterhnd, brukes som innsikt og kunnskap som er gitt gjennom erfaring. -- You received this message because you are subscribed to the Google Groups "Geb User Mailing List" group. To unsubscribe from this group and stop receiving emails from it, send an email to [email protected]. To view this discussion on the web visit https://groups.google.com/d/msgid/geb-user/b5d40636-8d6a-41e3-bbd1-b071a39a17bcn%40googlegroups.com.
