Am happy to report that a Norwegian translation of EJs _In Storm of Steel_ was published in 1997. The review underneath is from one of the largest Norwegian dailies. There are a lot of mistakes and misconseptions in the review but basically the book is lauded as great literature (of course, what else).
Best greetings Bertil Haggman >Ernst Jüngers "I staalstormer" vitner om en gudbenaadet skarp >iakttakelsesevne som setter seg ut over all ideologi. >Staalstormens mesterskap > Jünger, Ernst: "I stålstormer" > >Oversatt av Paal Norheim og Jon Alfred Smith. Tiden Norsk > Forlag. 245 s. > Ernst Jüngers "I staalstormer" hoerer blant de store >krigsromaner i verdenslitteraturen. Den nevnes sammen med >Erich Maria Remarques "Intet nytt fra Vestfronten", Norman >Mailers "De nakne og de doede" og Vaeinoe Linnas "Ukjent >soldat" Disse romanene gjoer et uutslettelig inntrykk baade >fordi de saa overbevisende frammaner krigens gru og meningsloeshet, >og samtidig er opplevd og sanset litteratur av betydelig >format. > >Det samme kan man si om "I staalstormer", som naa er kommet > på norsk i en sober, naturlig og presis oversettelse av Paal Norheim og Jon Alfred Smith. >Juengers eminente og kjoelige prosa er gitt en ledig og >idiomatisk norsk spraakdrakt. Den tyske forfatteren er nemlig en spraakets >mester og bruker en suggestiv og samtidig noektern stil for aa gjenskape skyttergravenes og granateksplosjonenes inferno. >Styrken i den tyske grunnteksten er langt paa vei gjenskapt > i oversettelsen. Det staar det respekt av. > >Frontsoldat >Man kan vanskelig anmelde en bok som kom i 1920 og som er >anerkjent som et mesterverk. Men Ernst Juenger er altsaa frontsoldaten som ble forfatter og som >har fortalt historien om materialslagenes larm, >meningsloeshet, inferno - om deres >innhold, teknikk og indre sjel - på en maate som ingen > andre. >Hard, blodig og naadeloes ruller granatene, prosjektilene, > maskingeværsalvene og doeden over Ernst Juenger og hans kamerater. De moeter en fysisk og psykisk >tilintetgjoerelse av en nesten overjordisk kraft. > >Overmennesket >Allerede skildringen av hans foerste moete med granatdoeden i > en liten landsby i Champagne, der prosjektilene med ett ploeyer inn i kameratene, er skildret med >en uhyggelig realisme og gru i detaljene. "Krigen hadde > vist kloerne og revet av seg sin godmodige maske," skriver Juenger. >Og krigen er gaatefull, upersonlig, hendelsene ligger > hinsides soldatenes erfaringsverden, det er som aa moete et gjenferd på hoeylys dag. >Frontsoldaten Juengers dagbok inneholder uvanlig presise > detaljskildringer av skuddsaar, leire, soele, vaapen, angrep, desperasjon og > sloevhet, og eier likevel en >besettende dramatikk. For dette er ingen krigens protokoll. >Dette er i like stor grad en skildring av hvordan krigen skaper overmennesker. >Foerst og fremst overmennesket Ernst Juenger som forvandles fra en naiv og foelsom skolegutt til en jernhard, demonisk frontkriger. > >Hitler >Krigen overbeviser ham om aandens kraft, om motets > betydning, menneskets jernvilje, om at mennesket kan utrette det utrolige, og overvinne alt. Ut av >krigens staalstorm foedes den besatte kriger, saaret utallige ganger, dekorert og bejublet, en krigshelt, javel, men mer enn det. >Ernst Juenger har faatt troen på at de som har trosset >krigens helvete kan skape en ny verden, der teknikk og menneskelig styrke kan forenes. Han og de andre >heltene er kallet, som en annen Hitler, til aa frelse baade > Tyskland og verden. Og i den nye verden har verken liberalismen eller demokratiet noen plass. >Dette budskapet er blitt hengende ved Juenger, enda han i >flere boeker tok oppgjør baade med nihilismen og despotiet, og til tross for at han foraktet Hitler og tidlig forberedte et opproer mot ham. > >Ny konservatisme >Men langt på vei har nok likevel den tyske forfatteren > Walter Jens, tildigere leder for gruppe 47, naa direktoer for Kunstakademiet > i Berlin, rett naar han sier at >Juenger har hatet demokratiet som pesten. Jens sier ogsaa at > Juenger gjennom sin forherligelse av krigens helter foregrep Hitler og var med paa aa berede jordbunnen for fascismen i Tyskland. >Juenger kjempet for oevrig ogsaa som offiser i den annen > verdenskrig, denne gangen på Oestfronten, og mange trekk i hans ideologiske > budskap - det framgaar av hans seinere boeker - vitner om en ekstatisk tro på overmennesket, på >kampens lutrende kraft og på teknikken som midlet til frelse. >Juenger er ogsaa tatt til inntekt for den nye konservatismen > i 1980- og 1990-aarene. Tidsskriftet "Junge Freihet" viet da ogsaa et helt nummer til forfatteren da han fylte hundre aar i 1995. Og Juengers forakt for en likhetsideologi og hans dype hengivenhet til tyske roetter, og beundring for >militært mot vekker aatgaum blant unge fascistsympatisører. > Hans devise "jord, fedreland, patriotisme" gjorde hans landsby Wilfingen til > et valfartssted i mange aar, der tusener kom og la ned blomster på graven til > hans soenn, krigshelten Ernst, som falt i 1945. > >Enestaaende >Paa den annen side vitner baade "I staalstormer" og andre av > hans boeker om en gudbenaadet skarp iaktakelsesevne som setter seg ut over > all ideologi. Som ingen andre skildrer han mennesket underlagt teknikkens > Molok, enten det er fabrikken, trafikken eller krigen. Juengers evne som iakttager og seer er formidabel, og det er denne evnen som gjoer "I staalstormer" til noe enestående. >Det var også det som fikk François Mitterrand, Helmut Kohl, > Felipe Gonzales, og mange andre framtredende menn og kvinner - ikke minst > franske forfattere - til aa besoeke ham og hylle ham i Wilfingen. Og det er > det som faar en norsk leser til nesten aa foele paa kroppen hva materialslagenes virkelighet innebærer. KARSTEN ALNÆS
