Kjempe bra og tydelig oppsummert! Jeg er helt enig med din konklusjon, men ser også utfordringen når (muligens utenlandske) personer er ute i gata og ønsker å oppdatere OSM etter det de ser på skiltene...
Likevel synes jeg din forklaring burde få en plass i Wiki'en... On Tue, Jul 2, 2019 at 5:59 PM Gnonthgol <[email protected]> wrote: > Det som forvirrer saken litt her, særlig med tanke på OSM sitt prinsipp om > å teikne kartet etter terrenget er at kommuner (ikkje vegvesenet) som har > ansvar for å sette opp skilta med gatenavn ikkje bytter ut skilt med feil > stavemåte dersom dette blir oppdaga. Så dersom råda til språkrådet blir > endra i takt med språket eller kommunen endrer sin holdning ovenfor > språkrådet sine råd så kan det vere at kommunen endrer navnet på gater i > sine register men ikkje på skilta. Det er fleire eksempel på gater med > forskjellige stavemåter på forskjellige skilt langs gata. Det gjer det > umulig å teikne kartet etter terrenget ettersom terrenget ikkje gir eit > samla bilde. Det har derfor vert vanlig praksis for OSM i Norge å følge > kommunen sitt gatenavnregister. Dersom ein føler seg litt sprek etter å ha > gått gjennom alle gatene i kommunen for å finne ut om desse er i henhold > til rådene fra Stednavntjenesten til Språkrådet så er vanligvis kommunen > ganske villig til å oppdatere sine register med ditt arbeid. Men ikkje > forvent at dei går rundt for å bytte skilt dersom det er mulig å forstå dei > gamle. > > Vegvesenet bryr seg generelt ikkje mykje om stadnavn eller gatenavn då dei > som oftest bruker vegnummera til skilta sine. Kartverket får opplysningene > sine fra kommunen så når kommunen endrer registerene sine så vil kartverket > oppdatere sine kart etter kvart. Posten har sine egne gatenavnregister men > bruker desse på ein annan måte enn kommunen. Det kan for eksempel vere > veger hos kommunen som ikkje har postadresser og vil derfor ikkje vere i > posten sine register eller adresser i posten sine register som ikkje er > tilknyttet det kommunen kaller ein veg. Det er derfor kommunen som er > eineste autorative myndighet for vegnavn i norge. Gateskilta kan ikkje vere > autorative, språkrådet er heller ikkje autorativ då kommunen kan velge å > følge råda eller ikkje. > > tir. 2. jul. 2019 kl. 11:46 skrev Geir Aalberg <[email protected]>: > >> Ikke bare i Norge det er rot: >> >> https://londonist.com/2015/07/itsnotpossibletogetanapostropheinaurl >> >> >> https://www.telegraph.co.uk/news/uknews/9932152/Council-bans-apostrophes-from-all-street-signs-to-avoid-confusion.html >> >> >> https://metro.co.uk/2009/01/29/birmingham-bans-apostrophes-from-road-signs-406036/ >> >> >> http://www.pressroom.co.uk/road-signs-in-cambridge-see-apostrophes-dropped-800.html >> >> >> https://www.telegraph.co.uk/news/newstopics/howaboutthat/6046862/Apostrophist-corrects-punctuation-on-street-signs.html >> >> >> http://mentalfloss.com/article/93983/grammar-vigilante-correcting-street-signs-one-apostrophe-time >> >> Mens i USA er det konsekvent at apostrof ikke skal brukes: >> >> --- >> Genitive apostrophes >> >> Apostrophes suggesting possession or association are discouraged within >> the body of a proper geographic name (Henrys Fork: not Henry’s Fork). >> The word or words that form a geographic name change their connotative >> function and together become a single denotative unit. They change from >> words having specific dictionary meaning to fixed labels used to refer >> to geographic entities. The need to imply possession or association no >> longer exists. Thus, we write “Jamestown” instead of “James’town” or >> even “Richardsons Creek” instead of “Richard’s son’s creek.” The whole >> name can be made possessive or associative with an apostrophe at the end >> as in “Rogers Point’s rocky shore.” Apostrophes may be used within the >> body of a geographic name to denote a missing letter (Lake O’ the Woods) >> or when they normally exist in a surname used as part of a geographic >> name (O’Malley Draw). >> --- >> https://geonames.usgs.gov/docs/pubs/DNC_PPP_DEC_2016_V.2.0.pdf >> >> Uansett, for å komme tilbake til saken er det kommunen som har øverste >> bestemmelsesrett for lokale vei- og gatenavn, så man bør sjekke der >> istedet for statlige arkiver. Så får man evt ignorere hva Vegvesenet >> gjør på sine gateskilt. >> >> >> https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Diskusjon:Gate-_og_veinavn_i_Oslo_kommune >> >> >> -geir >> >> On 7/1/19 17:21, N/A N/A wrote: >> > Ein eldre artikkel om rotet i Oslo >> > https://www.aftenposten.no/osloby/i/yvGdx/Her-er-allallalle-forvirret >> > [ >> https://ap.mnocdn.no/images/eeecdc92-d0c1-4a8f-baee-fc7a129e32aa?fit=crop&q=80&w=1440 >> ]<https://www.aftenposten.no/osloby/i/yvGdx/Her-er-allallalle-forvirret> >> > Her er allé/allè/alle forvirret - Aftenposten< >> https://www.aftenposten.no/osloby/i/yvGdx/Her-er-allallalle-forvirret> >> > Her er allé/allè/alle forvirret. Dette er historien om: Én gate, tre >> ulike skrivemåter, fire års nitid navnegranskning, og en ekspertgruppe, >> hvis banebrytende arbeid aldri nådde bystyret. >> > www.aftenposten.no >> >> _______________________________________________ >> kart mailing list >> [email protected] >> https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/kart >> > _______________________________________________ > kart mailing list > [email protected] > https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/kart >
_______________________________________________ kart mailing list [email protected] https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/kart
