Ved noen anledninger i det siste, har noen referert til meg som "leder" av Ubuntu Norge. Det gjør meg litt ukomfortabel. Jeg er ikke en leder og har ikke noe ønske om å være det – og minst av alt i Ubuntu Norge. La meg gå enda lenger; jeg ønsker ikke at Ubuntu Norge skal ha noen leder i det hele tatt. Men jeg skjønner at det kan oppfattes på den måten, spesielt av de som ikke har så stor erfaring med Fri Programvare fra før. Og med den voldsomme veksten som vi ser nå, er det helt innlysende at mange vil være uerfarne med måten vi gjør ting på, hvilke verktøy vi har og hvordan vi bruker dem. Derfor synes jeg det er på sin plass at jeg skriver litt om hvordan jeg ser på min rolle i miljøet og på miljøet som helhet.
Det finnes noen mennesker i dette miljøet som er så kompetente at jeg blir målløs og blir stående å måpe over de kunnskapene de er i besittelse av. Jeg velger å lage et nytt begrep; måpefulle bidrag. Det er det vi gjør i Ubuntu. Vi tar eksisterende ting også vrir vi litt på det, sånn at alle skjønner det. Men vi skal ikke vri på kompetanse. I et fruktbart miljø, er kompetanse noe som skal dyrkes, nytes og fremheves. Jeg tror at jeg er teknisk kompetent til å virkelig forstå dybden av den kompetansen som finnes i miljøet. Jeg er interessert nok og kanskje kompetent nok, som Mithrandir ville sagt, til å videreformidle det til et videre publikum. Da blir jeg veldig synlig. Det finnes sannsynligvis ingen som forstår dette miljøet. Jeg kan si det fordi jeg har brukt mye tid på å finne ut av det og det er meget krevende. Det er _det_ som er min rolle. Jeg skal få orden på miljøet vårt, så alle vet hvem som gjør hva og hva som ikke gjøres av noen – ikke hvem som ikke gjør noe; det er begynnelsen av all deltakelse. Jeg skal synliggjøre miljøet. Jeg skal vise frem ekspertene og de engasjerte nybegynnerne. Det vil ta litt tid før det blir virkelighet, rett og slett på grunn av måten Ubuntu har vokst frem på. Da Ubuntu Norge begynte, så var Ubuntu bare en distro. Nå er vi mer. Nå er vi ansiktet for GNU+Linux. Det vil for eksempel ta et par uker før jeg har kontroll på hvem som administrerer denne mailinglisten. Det er under kontroll, men i et åpent miljø, så må vi vise respekt for at ikke alle er tilgjengelige til enhver tid. Jeg tar litt kontroll akkurat nå. Og jeg jobber tett med LoCo Teams, Ubuntu Community Council og Canonical for å sørge for at denne typen arbeid aldri blir nødvendig igjen. Jeg har signert en avtale som sier at når jeg gir meg, så blir det på en veldig smidig og udramatisk måte – og den avtalen tar jeg svært alvorlig. Den jobben jeg gjør akkurat nå, vil gjøre meg ekstra synlig. Men det er bare et bidrag til miljøet. Jeg er ikke leder, sjef, administrator eller noe i den genren. Det er bare et eksempel på at ikke alle bidrag til Ubuntu handler om programvare og kildekode. Når jeg prøver å få admin-rettigheter til alle tjenester – og det gjør jeg – er det fordi at jeg ønsker at Ubuntu Community Council skal ha en mulighet til å flytte dem til neste kontaktperson i tilfelle noe uforutsett skulle skje. Vi skal være et stabilt og forutsigbart miljø – uavhengig av hvem som er kontaktperson. Når alt dette er sagt, vil jeg også si at jeg er der for alle som måtte ha bruk for meg. Den tiden jeg har, bruker jeg mer enn gjerne på Ubuntu – men det er for min egen Ubuntus skyld og ikke som representant for Ubuntu Norge. Det representerer seg selv på en helt utmerket måte på egenhånd. Vi har ikke det minste behov for noen form for lederskap – bare kommunikasjon. Med vennlig hilsen, Jo-Erlend Schinstad -- ubuntu-no mailing list [email protected] https://lists.ubuntu.com/mailman/listinfo/ubuntu-no
