Hei dere, Jeg driver mye og kartlegger gamle ferdselsveier som kongeveier, oldtidsveier, rideveier, seterstier, etc. Disse har ikke alltid veldefinerte navn og navnsettingen varierer avhengig av hvorvidt de er tilrettelagt som kulturminner eller turstier.
Kongeveiene har ofte velkjente navn. Lokalt kalles de ofte Kongeveien, men kan hete Den Bergenske Kongevei i nasjonal kontekst, mens delstrekk gjerne kan figurere under egne navn, for eksempel Kongeveien over Filefjell. Tilsvarende går Oldtidsvegen ofte igjen, men et egennavn blir misvisende i global kontekst. Disse kan i litteratur beskrives med mer spesifikke egennavn, men det kan være flere forskjellige navngivinger. "Oldtidsvegen over Gjelleråsen" er for eksempel en del av Eidskogleden. Oldtidsveier kan også stedvis falle sammen med trase for en kongevei. Jeg kobler gjerne disse sammen som relasjoner som kan navnsettes ganske spesifikt. Men hva bør en bruke på ways? Det er ønskelig å navnsette stier og traktorveistrekk fordi det gir kartet mer kunnskap. Stier har sjelden offisielle navn (Kartverket/SSR), skjønt jeg så en traktorvei i Ullensaker som varn navngitt "Gammel Kongevei" på norgeskart.no. Kan det være naturlig å sette Kongevei og Oldtidsvei på ways? Og la nyeste tilrettelegging (dvs Kongevei) ha presedens? Mens et egennavn, eks Kongeveien, skal brukes på veier som har det som offisielt navn. Samme kan gjelde kyststier: Relasjoner kan kalles feks "Kyststien i Østfold" mens ways navngis "Kyststi". Synspunkter? Vil konsekvent navnsetting være realistisk å få til? _______________________________________________ kart mailing list [email protected] http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/kart
